Koffør tar ikkje dyreeiere ansvar, koffør plage og mishandle folk dyr rundt omkring?

Stikkord

, , , , , ,


Skrekkslagen les eg i avisene om dyr som blir funnet forlatt eller sterkt mishandlet rundt omkring i Norges land. Ka e det som går av folk? Har dem førr lite fritidssysla? Har vi i Norge det så godt at vi, førr å skape oss sjøl underholdning og spenning, må gå laus på kjæle- og husdyran våre?

Førr nån år tebake hadde eg en nabounge som masa seg te å få en kanin, for kanina e jo så søt. Det gikk to måna, og så kom sommarn, og den samme ungen dro på ferie i tre uker med foreldran, gjett ka status på kanin va etter tre uke uten mat og vann….!

I dag leste eg i avisa om en katteeier som fant katta si, redd, sliten og hardt skada under verandaen sin. Det viste seg at nån hadde kappet av forlabban på katta, med det resultat at katta måtte avlives for å ikkje pines meir.

-Ka e det som driv folk når det gjeld demmes forhold til dyr? Ka har ei stakkars katt gjort slags ugagn, som kan forsvare ei sånn handling? EG FATTE DET BERRE IKKJE!

E det slutt på den tia der man blei opplært te at man skal være snill mot både menneska og dyr?

I Norge e det Mattilsynet og Politiet som tar seg av saka der kritikkverdige dyrehold og dyremishandling e tema. Dessverre så rekk dem ikkje over meir enn å ta stikkontrolla hos vårres kjære bønder og demmes dyrehold. Politiet gjør dessuten INGENTING, vesst saken ikkje anmeldes!

Ka om man faktisk oppretta et eget dyrepoliti i Norge? En enhet, med politimyndighet i dyrevernsaker, som kan ta seg av kritikkverdie forhold i dyrehold blant privatpersona, og i saka der dyr blir mishandla av andre.

Det ska ikkje være nåkka førrskjell i å voldta og mishandle en person eller å mishandle og plage et dyr, sånn at det skamfert eller må avlives!

Eg håpe verkeli at de som ikkje greie å ta vare på dyran sine på en ordentli måte, e voksen nok te å søke hjelp, sånn at dem kan omplasseres.

Eg håpe verkeli at dem som ikkje greie å se på dyr som leketøy, og som plage og pine dem te det groteske, blir hardt straffa førr handlingen sine!

Eg håpe verkeli at foreldre som har masatte onga, som vil ha seg et kjæledyr, verkelig går inn for den jobben som kreves, og fortell og forklare ongen sin at det e MYE jobb og ANSVAR som føll med en sånn anskaffelse. Dyr e søt når dem e som «unga» å regne, men dyr blir også voksen og stor, og da e det ikkje sekkert dem blir ansett som hverken søt eller små nok til å passe inn i en heim.

 

2014 © Rune Moe Fredriksen

Sykkeltransport

Stikkord

, ,


Sykkelen er et mer og mer populært fremkomstmiddel og populært er det å tramsportere sykkelen bak på bilen og til et gitt reisemål, og derfra sykle rundt.  Det er vel og bra det.  Det som mange ikke er klar over er at når sykkelen er bakpå bilen (satt på et stativ festet til kroken)  så tildekkes lys og registreringsnummer. Å dekke til lys og registreringsnummer er ulovlig, og blir du stopet, blir det forelegg og du må i verste fall sette av sykkelen om du ikke har mulighet til å ha sykkelen for eksempel inn i bilen.

Det finnes løsninger på problemet.  Det ene er å bruke takstativ, men det er langt fra alle som har den muligheten. Det andre er å spandere ca 300kr på en ekstra lystavle, kjøpt på biltema. Denne fester du på sykkelen med enkel festeanordning og med en ledning ned til strømuttaket. Da får du blinklys og bremsly synlig. Deretter kan du klipse av skiltet bak på bilen og sette på lysrammen. Da har du fikset det slik at du kjører lovlig.

Link til Biltema

Link til lovdata

Syklister i terrenget og på fjellet

Stikkord

, , ,


Syklister i terrenget og på fjellet

De siste par årene har det blitt veldig vanlig at man tar tråsykkelen fatt og sykler til fjells. Det er vel og bra, det er bra at folk bruker naturen. Dessverre legger lager syklistene tydelige spor etter seg der de har vært, da man tydelig kan se hjulsporene i stiene de har valgt å sykle på. Dette hadde i og for seg ikke vært så galt dersom syklistene hadde kunne vente med å sykle i terrenget inntil terrenget var blitt tørt etter snøsmeltingen om våren.

Syklistene har sin fulle rett til å sykle i naturen og på fjellet, på lik linje med dem som velger å gå til fots eller jogge. Men de har også en plikt til å vise hensyn på sin ferd.

Friluftsloven regulerer syklistenes og andres rettigheter: Ifølge Friluftsloven § 2, kan enhver sykle på vei eller sti i utmark når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. På fjellet er det også lov til å sykle utenfor stiene, dette er hovedregelen. Det finnes likevel unntak, der retten til sykling (og andre aktiviteter i naturen) kan begrenses. Disse unntakene går foran hovedregelen om fri ferdsel.

For syklistene er det verdt å merke seg Hensynsregelen i Friluftsloven § 11. hvor det står at den frie ferdselsretten gjelder bare når man opptrer hensynsfullt og varsomt for å ikke volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade.

 

Avslutningsvis vil jeg vise noen bilder som viser syklistenes herjinger på stiene opp mot Grønlibruna på Kvaløya.

Sykkelskader1 Sykkelskader2 Sykkelskader3 Sykkelskader4 Sykkelskader5 Sykkelskader6 Sykkelskader7

 

 

 

 

 

Kilder:

Friluftsloven

Allemannsretten.no

Tanka fra en kommende pappa

Stikkord

, , , ,


Eg skal bli pappa!

Wow, for en følelse ! Det e litt spesielt. Mange tanker i hodet. I september kom kona og viste meg resultatet på en pinne. Eg pappa, hallo! Eg sitt no å skriv her i slutten av mars. Det e i underkant av to måna te han kjem, eg glede meg veldig. Likevel, det blir ei totalforandring av kværdagen her. Kulen på magen te kona e blitt stor, og fin. Det e mykje som skal klargjøres. Barnestol, vugge, vippestol, dagseng, stelleveske, sprellepledd, stellekommode, klea i størrelsa beregna for de tre-fire første månan….you name it. Eg veit, menn har blitt pappaer i mange tusen år, og det har gått bra. Det blir nok å gå bra for meg også. Men det e kanskje ikkje så mange som sett ord på tanka og følelsa. Følelsan ja. E egentlig lei av å vente eg også. Kanskje mer lei enn kona.
Det blir jo spesielt å se korsn denne nye verdensborgeren ser ut, se korsn han utvikle seg og blir stor. Det e jo ei ny æra i vente. En liten en som skal lære å smile, sitte, krabbe, stå og gå. Akkurat likedan som eg og kona gjorde det når vi va «ny».

 

2014 © Tanka fra en kommende Pappa 

Hvorfor sendes de ut?

Stikkord

, , , ,


Hvorfor sendes de ut?

Hvorfor får ikke asylsøkere som har jobbet hardt for å bli integrert i Norge, få bli i Norge? Er det nødvendig å splitte en familie, slik som vi har vært vitne til i saken rundt Yalda, og nå sist der 19 år gamle Mojtaba Balkhi splittes fra familien og blir sendt til Afghanistan. Er det ingen som kan overprøve Utlendingsnemdas (UNE)  avgjørelse?

I begge disse tilfellene er det snakk om asylsøkere som kommer til Norge og får ei behandling som er umenneskelig, umenneskelig fordi behandlingstiden tar årevis. Det er familier som bruker tiden godt mens de er her, de integrerer seg godt, og lærer seg norsk, og er en ressurs for samfunnet. Hvorfor skal UNE ødelegge dette?

I august var det en tragisk hendelse i Årdal, der en asylsøker som skulle sendes ut av landet, gikk amok og drepte to mennesker. Han har med det «berget» seg, han får nemlig bli, riktignok innenfor fengselsmurene.

Det er nok av asylsøkere som sliter eller er lite interessert i å integrere seg her i landet. De kommer hit på ikke gyldig grunnlag, gjerne med falsk pass, falske papirer med mer, og med kriminelle interesser. Det er mennesker som burde sendes rett ut. Det er disse som plutselig «forsvinner» mens papirene deres sjekkes, og dukker opp, gjerne som en del av et kriminelt nettverk, narkohandel, vinningsforbrytelser, vold, og drap.

Asylsøkere som kommer til Norge og som er interessert i å bidra i samfunnet, burde få bli i Norge. Mange er godt utdannede personer, som må flykte på grunn av krig eller forfølgelse i hjemlandet. Hvorfor kan ikke Norge og UNE se at de er ressurser som samfunnet her i Norge har bruk for?

Håper virkelig at Utlendingsnemdas avgjørelser blir sjekket ut og overprøvd der det er tydelig at noe er galt med avgjørelsen.

Yrkessjåfør og logistikkopratør

Stikkord

, , , , , , ,


Hva er en yrkessjåfør?

En yrkessjåfør utfører varetransport, anleggstransport, bulktransport, tanktransport, spesialtransport eller andre nasjonale og internasjonale transporter.

Hva er en logistikkopratør?

En logistikkoperatør arbeider med transport av varer. Klargjøring for forsendelse av gods og sikring av last, er blant arbeidsoppgavene.

Hvordan blir man yrkessjåfør og hvordan blir man logistikkoperatør?

I Norge kan man ta utdannelse til yrkessjåfør på flere måter.  Den vanligste måten er i videregående skolegang.

Ved å søke seg til en skole som tilbyr studieretningen Service og samferdsel VG1 eller TIP VG1, kan man etter ett år søke seg videre til VG2 Transport og logistikk.

I denne studieretningen vil man lære Bransjeteknikk med innhold som: transport av farlig gods på veg (ADR), opplæring til førerkort klasse B (personbil) og truckførerkurs.

Videre lærer man om transport og logistikkbransjen som eget fag.  Vær obs på at dersom du søker en utdanning som inneholder lite teori, så er ikke dette studiet rett valg. Transport og logistikkfaget inneholder mye teori.

På siste halvåret vil elevene velge om de skal gå videre til å bli yrkessjåfør eller logistikkarbeider og bruke mye tid til å fordype seg innen disse fagretningene i faget som heter Prosjekt til fordypning.

Etter-/ iløpet av VG2 Transport og logistikk vil man påbegynne ei lærlingetid som danner grunnlaget for en fagprøve.  Det er fordelaktig å la et opplæringskontor hjelpe deg i å finne lærlingbedrift.  Opplæringskontoret er eid av en rekke transport og logistikkbedrifter, og fungerer som et bindeledd mellom skoler og bedrifter.

For de som skal bli yrkessjåfør og er over 18 år vil gå videre i en ti ukers opplæring til førerkort i tyngre klassser, samt grunnutdanning for yrkessjåfører.  I Nord-Norge er det slike skoler i Alta i Finnmark og i Melbu i Nordland, disse kalles såkalte landslinjer og er spesialisert seg i forhold til opplæring i videregående skole på tyngre kjøretøy.

For de som velger å bli logistikkarbeider er det noe lettere.  Her kan de etter VG2 gå direkte inn i en lærlingperiode.

Lærlingperioden for begge valgene er to år.

På utdanning.no kan du lese mer om det å være yrkessjåfør og det å være logistikkopratør.

Militær øvelse 7-21.mars Cold response 2014

Stikkord

, , , , ,


Militærøvelse Cold Response 2014

Det er militær øvelse fra 7. ti 21. mars 2014 i området Tjeldsund i sør – Finnsnes i nord.  Det skal fraktes store mengder folk og utstyr i denne perioden.

Det er personell fra en rekke nasjoner.  Amerikanere, briter og nederlendere er vanlig, men der er flere med i år.

Når så mye personell og utstyr skal fraktes via det offentlige veinettet, så er det nødt til å skje i puljer. Militæret kjører i kolonne, med beltevogn og stridvogner.

Hvordan skal vi som sivile kjørende opptre, når vi da tar igjen en kolonne, eller når vi møter en?

Det er vel ingen tvil om at man må oppføre seg når man møter, passerer eller skal kjøre forbi en kolonne, det er nok ikke lurt å gjøre slik som her.

Hvordan merkes bakerste og fremste kjøretøy i en militærkolonne?

Første kjøretøy skal ha skilt foran med teksten «Militær kolonne», i tillegg til blått flagg (blått lys i mørket). Siste kjøretøy har skilt bak med samme tekst i tillegg til grønt flagg/lys.

Hva sier trafikkreglene om militærkolonne?

I Lovdata finnes det nødvendig informasjon om militærkolonne og privat kolonne (gravfølge med mer).

Hva slags nasjonaliteter møter vi og hvor godt kjenner de, de nordiske føreforholdene?

Det er ifølge informasjonsskrivet fra forsvaret, som kom i posten idag, informert om at det er 16000 deltakere på øvelsen, og 7000 av disse er fra utenlandske styrker.

Det deltar 15 nasjoner, og det kommer styrkebidrag fra: Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Irland, Latvia, Litauen, Nederland, Polen, Spania, Sverige, Sveits, USA, Tyskland og Storbritannia. Bidragene er i form av sjø-, luft-, land-, og spesialstyrker. I tillegg kommer styrker fra NATO. (Opplysning fra forsvarets informasjonsbrosjyre).

Trafikale utfordringer

De aller fleste av deltakerne som kommer, kommer fra land som har høyrekjøring i trafikken. Men der er et unntak, nemlig Storbritannia. De har sikkert blitt opplært og fortalt om de norske og nordiske reglene, men hva skjer i en stresset situasjon?

Kan det tenkes at en stresset soldat kan gjøre feil, og glemme høyrekjøringen?

Vær litt OBS på den muligheten.

Hva med kjøreferdighetene?

Det er ingen tvil om om at store deler av styrkene som er med i øvelsen, ikke er vant med nordiske kjøreforhold. De tyngre kjøretøyene kjører med piggdekk, men det er pigger på dekk som ikke er veldig godt egnet for vanlig veg og nordiske forhold. Beltevognene er som kjelker langs veien, og kan plutselig bare vri seg rundt. Så vær OBS!

Her er video fra militærøvelsen i 2012

Lykke til og kjør pent!

Hvordan kan noen bare kjøre videre, uten å hjelpe?

Stikkord

, , , , ,


Hvordan kan noen bare kjøre videre, uten å hjelpe?

Det kan hende alle. Man kjører langs veien, og plutselig, der dukker det opp et dyr.  Dyret er på tur uti veien, og du kan ikke unngå det.  Det havner under bilen, ja, du treffer det med høyre forhjul. Du kjører videre…..

«Det var bare ei katt», sier du.

– Har du tenkt på at det kan være noen som eide denne katta, og som var skikkelig glad i den?

«Har ikke tid å stoppe», sier du.

– Har du tenkt på at du er pliktig til å stoppe?

– Har du tenkt på at dyret kan ligge å pines i vegbanen til det dør, om du ikke stopper og ser til det?

Selv om dyret kanskje døde fort og smertefritt, så kan det skape fare for andre om det blir liggende i vegbanen. Du kan i det minste fjerne det fra vegbanen, og melde fra til politiet, da har du iallfall gjort det du kan.

Vis at du er dyrevenn – er du uheldig, så ta ansvar!

Ifjor høst så jeg en nylig påkjørt rev i vegbanen i Håkøybotn, så jeg stoppet, fikk lagt i sekk og ut fra vegbanen. Videre ble politiet varslet, og de lovde å kjøre å få den fjernet helt.

image

Restene av reven


image

image

Her i forrige uke tok jeg disse bildene. Fortsatt ikke fjernet….

Er førerkortet dyrt?

Stikkord

, ,


Er førerkortet dyrt?

Litt om trafikkopplæringen nå til dags

Trafikkopplæring og da spesielt førerkort til klasse B, personbil er noe som omtrent alle i dette landet drømmer om når man nærmer seg 18 års alderen.

Men er prisen for førerkort for høy, er det dyrt å spandere 25 til 30 tusen kroner på seg selv for å kunne ervervet et førerkort?

Det spørs helt klart hvem du spør.  Spør du bestefar eller bestemor, så mener de helt klart at det både er for dyrt og for omfattende å ta førerkort nå for tiden;

«Da eg var ung, da hadde jeg tre kjøretimer, jeg betalte 25 kr timen og på førerprøven kjørte jeg igjennom sentrum, og holdte på stryke på bakkestart og lukeparkering.  Men bilsakkyndige så ikke at jeg holdt på å gjøre en blemme, så eg bestod».

Heldigvis har samfunnet forandret seg siden den gangen.

Trinn 1 – trafikalt grunnkurs

I dag når man skal ha trafikkopplæring som ender i et førerkort er alle nødt til å starte med et trafikalt grunnkurs.  Dette fungerer først som et holdningskkapende kurs hvor ungdommer kan oppleve, diskutere og få fram tanker rundt det å være trafikant.  Hva slags rolle(r) de har hatt i trafikken fram til da, og hva de forventer når de endrer til å være fører av et motorisert kjøretøy.  Ellers innholder kurset førstehjelp med fokus på trafikkulykker og mørkekjøringsdemonstrasjon.  Dette kurset har jevnt over en pris fra 3000 kr og oppover for alle delene og en total ramme på 17 obligatoriske undervisningstimer.

Dette er et kurs alle må ha, for å i det hele tatt ha retten til å drive øvelseskjøring.  I tillegg må man være fylt 15 år.  Se mer under temaet trafikalt grunnkurs.

Trinn 2 – grunnleggende kjøre og kjøretøybehandling

De neste delene av førerkortopplæringen er uansett delt inn i tre trinn til. Først skal man gjennom Trinn 2, hvor man skal lære grunnleggenede kjøre og kjøretøykompetanse, og går inn på det å lære å gire, kløtsje, observasjonsmetoder, sikkerhetskontroll av bilen, og avslutningsvis en obligatorisk veiledningstime for å kunne gå videre til neste trinn, Trinn 3.

Trinn 3 -trafikal del og sikkerhetskurs på bane

I trinn 3 skal elvene videreutvikle det de har lært på trinn 2, videreutvikle på den måten at man greier å tenke og forstå trafikken og trafikksituasjoner samtidig som man bruker pedaler og girspake, og i tillegg gjøre dette til riktig tid.  Man skal ut på høyhastighetsveg, lære seg å se forskjeller på for eksempel kryss og avkjørsler, kunne se og forstå vikeplikt og vikepliktsituasjoner og være forutseende i trafikken.De skal i tillegg gjennomføre Sikkerhetskurs på bane (glattkjøringskurs), hvor de blant skal bli bevisst på å ha en riktig og god kjøremåte som er trafikksikker og bidrar til at ulykker kan unngås.  Skjønne betydningen av fart og hvilken betydning det har for skadeomfanget om man skulle være uheldig å havne i en ulykke.

På Sikkerhetskurs på bane skal eleven også lære om sikring av personer og gods i bil og på tilhenger, samt å lære å sikre barn i bil (barnestol).  De får også muligheten til å prøve seg i en «bråstopp», som er en brå stopp i 5 km/t.  Så man tenke seg hvordan samme stoppen ville vært i 50 km/t.  Belte og beltebruk, og ikke minst riktig bruk av beltet.

På slutten av Trinn 3 er det igjen en veiledningstime.  Og her kunne opplæringen vært over.

Trinn 4 – Sikkerhetskurs på veg

På trinn 4 skal elevene jobbe selvstendig.  Elevene skal være på et førerkortnivå, men bruke trinn 4 til å få det lille ekstra.  Trinn 4 heter «Sikkerhetskurs på veg» og skal inneholde innledende teori om bilkjøringens risiko, en lengre landevegstur hvor eleven får diverse utfordringer, en tur der to elever planlegger en lengre kjøretur med innhold av tidsforbruk, pauser osv. Tilslutt skal det være en oppsummering og reflektering over kjøringen.  I bunnen ligger det å kunne forstå risikoen i valg, bli bevisst på hvorfor man gjorde de valgene man tok, kunne man gjort ting annerledes med mer.

Når trinn 4 er gjennomført er eleven klar til praktisk førerprøve.

I tillegg må man selvfølgelig ha bestått teoretisk førerprøve.

Er dette for dyrt?

Hvis man tar utgangspunkt i en timepris på kr 600,- og hver timer er 45 minutter blir prisen bare med det obligatoriske:

Trafikalt grunnkurs:                                                                           3000 kr

Veiledningstime trinn 2:                                                                     600 kr

Veiledningstime trinn 3:                                                                     600 kr

Sikkerhetskurs på bane (inkl baneleie til NAF 1000 kr)               3600 kr

Sikkerhetskurs på veg (pakke på minimum 13 timer)                 6000 kr

Oppvarmingstime før førerprøve:                                                    600 kr

Leie av bil til førerprøven:                                                                 2000 kr

Total minstepris omtrent:                                                               17000 Kr

I tillegg må man regne med at det kreves endel timer innimellom de obligatoriske for faktisk å være på det nivået som kreves for å være god nok på hvert trinn, prisene fra kjøreskole til kjøreskole vil variere.  Derfor må man innberegne en buffer på minst kr 10000 i forhold til denne minsteprisen.

Det kan også være lurt å sjekke om kjøreskolene kjører dobbelttimer (90 min) hver gang eller om de kjører 45 min timer.  Husk på at du på 45 minutter rekker omtrent å si «hei og hade» før timen er over, må man da i tillegg vente lenge på neste kjøretime så kan framgangen i opplæringen ta tid.

Hva er en veiledningstime?

I læreplanen for klasse B står det følgende om veiledningstimen trinn 2 i opplæring til klasse B:

Med utgangspunkt i elevens prestasjoner skal eleven og læreren sammen ta stilling til i hvilken grad målene for trinn 2 er nådd. De skal sammen vurdere om eleven har god nok teknisk kjøreferdighet til at eleven kan flytte oppmerksomheten fra eget kjøretøy til samhandlingen med andre trafikanter. Læreren skal gi eleven en tilrådning i spørsmålet om eleven har den kompetansen som er nødvendig for å få et god læringsutbytte av opplæringen i neste trinn. Veiledningstimen skal være av minst 45 minutters varighet og inneholde både praktisk kjøring og en veiledningssamtale. Læreren skal foreta en helhetsvurdering av kjøreferdighetene. Som vurderingsgrunnlag kan læreren for eksempel gi oppgaver som gir eleven mulighet til å vise at han kan:

  • Observere og gi tegn ved igangsetting, stans og sving i kryss.
  • Stanse bilen på rett strekning, øke farten, gire opp og holde stø kurs i fart opp til 60 km/t.
  • Bremse og stanse ved angitt sted på en behagelig måte.
  • Starte bilen i motbakke og utforbakke, øke farten og foreta oppgiringer, redusere farten og stanse i bakken på en behagelig måte.
  • Gire ned og velge riktig gir etter bremsing.
  • Tilpasse farten og plassere bilen riktig i kjørebanen ved kjøring rett fram, til høyre og til venstre.
  • Rygging, vending og krypekjøring.

I læreplanen for klasse B står det følgende om veiledningstimen trinn 3 i opplæring til klasse B:

Med utgangspunkt i elevens prestasjoner, skal eleven og læreren sammen ta stilling til i hvilken grad målene for trinnet er nådd. De skal sammen vurdere om eleven kan kjøre tilnærmet selvstendig. Læreren skal gi eleven en tilrådningi spørsmålet om eleven har den
kompetansen som er nødvendig for å få et godt læringsutbytte av opplæringen i neste trinn.
Veiledningstimen skal være av 45 minutters varighet og inneholde både praktisk kjøring og en veiledningssamtale.Vurderingen av kjørekompetansen etter trinn 3 er skjønnsmessig. Læreren skal foreta en helhetsvurdering av kjørekompetansen.

Kommentarer til trinn 3:

Når opplæringen i trinn 3 er fullført skal kompetansen være nær det nivået hvor eleven kan

kjøre selvstendig og kravene til førerprøven. Eleven skal kunne kjøre effektivt og behagelig,
miljøriktig og økonomisk i variert trafikkmiljø i god samhandling med andre trafikanter.

Link: Læreplanen klasse B

Jeg lar til slutt åpningsspørsmålet stå ubesvart, men spør engang til:  Er førerkortopplæringen virkelig for dyr?

Hvordan opptrer man i forhold til bussen?

Stikkord

, , , , , , ,


Buss på holdeplass

Buss på holdeplass

Passere buss på holdeplass

Passere buss på holdeplass

Hvilken fart velger du?

Hvilken fart velger du?

Hvordan skal man opptre overfor bussen i trafikken?

Det er klare regler for hvordan man skal opptre overfor buss på holdeplass.  Det går på fart når man passerer buss på holdeplass, og det går på vikeplikt overfor bussen som skal ut fra holdeplass. Her finnes det klare regler.

Det er også regler for hvorvidt man kan bruke bussholdeplassen som parkeringsplass eller ikke.

Først, hva står i trafikkreglene angående dette?

 Trafikkreglene § 13 Særlige bestemmelser om kjørefarten.

  1. Kjørende må kunne stanse på den vegstrekning som den kjørende har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring.
  2. Kjørende plikter i særlig grad å holde tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse straks ved passering av

a) barn som oppholder seg på eller ved vegen,

b) skolepatrulje,

c) person som nytter hvit stokk eller førerhund for blinde,

d) annen person som kan antas å lide av lyte eller sykdom som hemmer ham i trafikken,

e) sporvogn eller buss som har stanset eller holder på å stanse ved holdeplass.

 

3. På gågate eller gatetun må det ikke kjøres fortere enn gangfart,

4.  På vegstrekninger med særskilt fartsgrense høyere enn 80 km i timen må motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg eller motorvogn med tilhenger ikke kjøres fortere enn 80 km i timen.

Buss uten tilhenger kan likevel, dersom det er fastsatt særskilt fartsgrense høyere enn 80 km i timen, kjøre den tillatte fartsgrensen forutsatt at bussen oppfyller de krav som stilles til buss klasse III og er utstyrt med dekk dimensjonert for 100 km i timen eller høyere. Regummierte- eller banelagte dekk må ikke brukes på forreste aksel.

5. Motorvogn som har tilhenger uten bremser, må ikke kjøres fortere enn 60 km i timen når tilhengeren har aktuell totalvekt 300 kg eller mer.

Videre gir vikepliktreglene gir også en klar tale på hvordan vikeplikt for buss skal håndteres:

Trafikkreglene § 7, vikeplikt

  1. Trafikant som det skal vikes for, må ikke hindres eller forstyrres. Den som har vikeplikt skal tydelig vise dette ved i god tid sette ned farten eller stanse.
  2. Kjørende har vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre. Det samme gjelder når kjørende som vil svinge til venstre, vil få kjøretøy på sin høyre side.
  3. Kjørende som vil svinge har vikeplikt for gående eller syklende som skal rett fram på kjørebanen eller vegens skulder. Kjørende som vil svinge inn over fortau har vikeplikt for gående eller syklende som ferdes på fortauet. Fører av sporvogn som vil svinge inn i veg med gangfelt, har vikeplikt for gående når fotgjengersignalet lyser grønt.
  4. Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder. Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. Denne plikten gjelder ikke overfor kjørende fra eller til områder nevnt i første ledd.
  5. På veg med fartsgrense 60 km i timen eller lavere har kjørende vikeplikt for buss når føreren gir tegn om at bussen skal forlate holdeplass. Bussføreren skal unngå fare.
  6. Om nødvendig skal kjørende som møtes, i god tid vike tilstrekkelig til høyre og kjøre sakte eller stanse. Er en del av vegen sperret, har den vikeplikt som har sperringen på sin side.

Denne forskriften ble sist endret 6.mars 1998 nr. 181 (i kraft 1.mai 1998), 24.mai 2013 nr. 521.